Beliggenhet:

    Nedre Bakklandet 1, 7014 Trondheim       

 Gangavstander til diverse:

   Gløshaugen: ca. 20 min.
    Dragvoll: ca. 10 min. til buss
    Trondheim Torg: ca. 10 min.
    Solsiden: ca. 10 min.

 Bygningsopplysninger

    Tømmerbygning oppreist 1833. Da var eiendommen eid av skipper Peter Bostad.
    Grunnflate: 173 kvm m/eiendomstomt, ervervet av kjøpmann Karl Kolberg i 1923, fra Schives legat*
    Da hadde han allerede drevet kolonialbutikk fra 1904..
    1. etasje: Næringslokale
    2. etasje: 1 leilighet
    * opplysninger hentet fra Trondheim byleksikon

 

    

 2. etasje:

                  60 kvm leilighet i hovedgård for tre leietakere.
                  Egne soverom. Felles stue, kjøkken og bad.

 Sikkerhet:

   Brann og innbruddsalarm
   Rømningsveier via vinduer mot gateplan, balkong med trapp til gårdsrom og vanlig trappeløp.

 

LITT OM BYDELEN
HVA FINNES HER
Kolberggaarden.com vil STERKT anbefale følgende nettsteder:
bakklandet.info

MYE OM TRØNDERSKE ORD!!!
For deg som vil forstå de forskjellige trønderuttrykk, anbefaler vi denne linken:
http://www.karsken.no/?page=26

Bydelen er blitt en av Trondheims mest attraktive områder, med et rikt utvalg av utesteder. Mange av bydelens beboere har engasjert seg, sammen med bydelens velforening, med å ivareta bydelens egenart overfor butikker/utesteder og også hvor lenge de forskjellige etablissementene skal holde åpne. Lukketidene for bydelens restauranter er satt til kl. 01.

PARKERINGSFORHOLD

Bydelen er utskilt som egen parkeringssone. Bydelen var del av sone 21, inntil oktober 2003. Bydelen ble da gjort om til egen sone (23), og deler av parkering i selve gatearealet ble fjernet da det ombygde tilfluktsrommet mellom "Krana" og Asylbakken, ble utvidet til kombinert parkeringstunnel/tilfluktsrom.

LITT HISTORIE
BAKKLANDET
(Se også utvidet historikk)




Bakklandet, Trondheims svar på Røros?

Ja, hvorfor ikke si det slik? I likhet med den kjente bergstaden, er også Bakklandet i Trondheim blitt et kjent turistmål på grunn av sin egenartede bygningsmasse. Husrekker som slynger seg etter landskapet under skråningene ovenfor, et idyllisk sted der det alltid har hersket fred og ro!(?). Tja, har det det? Nei, ikke helt. De første bygningene ble reist i midten av 16-hundretallet, men ble påtent av våre naboer i øst, likeledes som gjenreiste bygninger etter det, ble påtent av våre egne for å hindre fremrykking av general Armfeldts styrker først på 17-hundretallet.
Den moderne skrivemåten; BAKKLANDET,
har vært gjenstand til forskjellige tolkninger. Noen mener at den gamle skrivemåten BAKLANDET, (med én K), stammer fra begrunnelsen om at Bakklandet lå "bak landet", eller "landet" under "bakken". Men dette er altså såkalte "dæmsi"-rykter som vi glemmer. Det korrekte er at navnet kommer fra
BAKKE GÅRD, som Bakkefjæra, Bakkemoen og Bakkestranda (i dag Nedre Elvehavn) også kommer fra. Selve definisjonen "Bakklandet"
slik den ikke minst ble oppfattet på 60-70-tallet, er brygge/husrekken på elvesiden, og hus/bakgårdsrekken på "bakkesiden" på Øvre Bakklandet, og det samme på Nedre, der bygningene mellom Nygata og hus/bakgårdsrekken på "bakkesiden", kommer i mellom.
 

KOLBERGGÅRDEN






 

 

 

 

 


En av bygningene på Bakklandet,
som til stadighet blir avbildet, både i Trondheimsgruppa og i andremedier, er den såkalte "Kolberggården", som har fått navnet fra innehaveren av kolonialbutikken, Karl Kolberg; 1904-1934. Gården ble opprinnelig bygd av skipper Peter Bostad i 1833.

I butikklokalet i første etasje,
var det kolonial fra første stund og helt til 1977. Deretter har det vært diverse butikktyper i lokalene: Myntforretning, garnbutikk, kiosk og kunstsalg/galleri, interiørbutikk og fra 2008; Frisørkjeden Adam og Eva.

I "gamle dager",
den gang hestene rådde gatene, og lokomotivene gikk på damp, var det også hestestall for gårdshesten inne i gårdsrommet, i tillegg til to "gjestestaller" for tilreisende med hest. Under ombygginger på 80-tallet, ble det funnet rester etter hovedstallen. Gulvet hadde etter hvert fått tre plankelag, ettersom hesten(e) slet gulvet ned. Disse plankene var det nesten umulig å benytte som ved. Det måtte skikkelig fyr i ovnen for at dette skulle brenne, så impregnert som disse plankene ble etter hvert. Krybba til gårdshesten finnes fortsatt. I bakgården var det lager for kolonialdriften. Det eneste som kan minne om dette i dag, er etterligning av dørene på veggen i første og andre etasje mot Brubakken. Lastekroken er fortsatt på plass, og er original, også i selve festet.

Over hovedporten
hadde "drengen" sitt eget rom. Det var et lite rom med en liten vedovn. Skorsteinen ble fjernet for mange år siden, men restene står fortsatt oppe på loftet. Rommet ved siden av var soverommet for handelsfolket. Fiiinstue var det også. Den var lokalisert til hjørnet, hadde tre vinduer ut mot gata, og dobbel dør inn til dagligstua. Disse to dørene er fortsatt lagret i eiendommen. Dagligstua hadde dør ut til entreen, i tillegg til dør inn til "tjenestejenta", som hadde værelse mellom stua og kjøkkenet. Det var også dør mellom dette rommet og kjøkkenet. For at hun ikke skulle bedrive "usedeligheter" nattes tid, var det montert et ovalt vindu i døra mellom hennes rom og kjøkkenet. Det var gardin foran dette vinduet, men den var anbrakt på kjøkkenet. Denne døra er også lagret i eiendommen. Mellom kjøkkenet og bakgården, var det en smal åpen gang. Denne ble gjenbygget for mange år siden, og som grunnet utelukkende plank og ingen isolasjon fungerte kun som sommerværelse. Rommet ble også benevnt som "Toragangen", etter en dame med navn Tora som leide dette rommet en tid. Det var to dører mellom dette rommet og kjøkkenet, der det knøttlille rommet i mellom dørene også hadde et spiskammer. Døra inn til rommet var en kupé-dør fra NSB's passasjervogner av typen B2. Under ombygging av dette rommet i 1989, ble dette klenodiet ved en feiltakelse kastet.