TIL FORSIDEN

Ca. år 1890

Bilde nr 1 er fra ca. 1890, der handelsmann Iversen har tilhold. Hvert butikkvindu er av rammer med 6 glass, der vinduet helt til venstre fortsatt er tilstede i original stand. På begge sider av hvert vindu ser man lemmer som ble slått for ved stengetid. Den doble butikkdøra er forlengst utskiftet, men de to dørene finnes fortsatt lagret i eiendommen, med original dørlås. Over døra kan man så vidt skimte navneskiltet; "IVERSEN". I naboeiendommen Nedre Bakklandet 3, bodde Ole Kolberg. Han var bror av Albert og Karl. I den eiendommen ble det drevet "Bondelogi", og protokollene derfra finnes fremdeles.

 

1900-1904 (Beklager; ingen bilder)

1905: Diverse fakturaer

 

I 1905 kunne man kjøpe Cognac I kolonialbutikken. Kolberg tok inn 12 flasker trestjernes Cognac for kr. 36,--, altså tre kroner per flaske.

 

O. Mustad & Søn. Hvem husker vel binders og tegnestifter med det fabrikkmerket? Her er det snakk om 2 baljer med K K.  Tydligvis en type margarin for 85 øre kiloet for forhandler. Legg spesielt merke til den særdeles høflige innledningen under logoen. Risiko skrives som "Resiko". Substantiver ble den gang skrevet med stor forbokstav.

 

Her en faktura fra Freia Sjokoladefabrik, med kunstnerisk logo. Også her er det en fornøyelse å sende fakturaen for de "Ordinerede varer". Her er risiko stavet som "Risico". Varene er sendt for Kolbergs regning og risiko med "Jernbane". Årstallet er 1905, og Dovrebanen ble åpnet i 1921. Sendingen ble altså sendt via Norges første "stambane" Rørosbanen, uoffisielt kalt "Trondhjemsbanen".

 

100 kilo soda kostet kr. 5,40 til forhandler I 1905. Det gir en kilopris på 0,054 øre. Hva utsalgsprisen deretter ble, er ukjent.

 

Her er det derimot snakk om penger. I 1905 var 549,85 av en helt annen verdi enn i dag. 723,5 kilo må vel også ansees som en stor mengde for en lokal handelsmann. G. C. Prøsch hadde lager av direkte importert amerikansk flesk og smult. Dessuten fyrstikker og kaffetilsetning, hva nå det enn var. Det gjensto en del år før Kaffe latte kom på moten. Videre gjenkjenner vi navnet "Cloetta".

 

Strømprisen var en annen i 1905. Ett kvartals forbruk kostet kr. 7,60, men man kan ikke avlese hvor mange kilowattimer som var forbrukt.

 

Margarintypen "Favorit" er ukjent I dag, men sikkert en favoritt den gangen.

 

Trondhjems Torvstrøfabrik & Renovasjonskompagni sørget for tømming av kloakken for kr. 1,50 for kvartalet. Denne kloakken var nok sikkert det man I dag betegner som en sptiktank, eller kumme. Restene av denne, bl.a. lokket, er fortsatt å finne inne i gårdsrommet.

 

Sunlight såpe kostet kr. 24,50 til forhandler. Det må vel kunne sies å være ganske så kostbart i 1905.

 

Albert Kolberg hadde kolonial, på skrå rett over gaten mot Karl Kolberg. Albert var Karl's bror, og hadde sitt utsalgssted der hvor 7-Eleven holder til I dag. Det er blitt sagt at Karl ble sett på som en noblere handelsmann en Albert. En av beretningene går på at Karl's kone, Johanne, måtte innimellom gå over til Albert for å kjøpe varer som Karl ikke hadde på lager. Den gang kledde man seg vanligvis standsmessig når man var handelsmann, eller dame. Imidlertid brydde ikke Johanne seg om dette, fordi hun "bare skulle over til Albert".

 

1910-1920

Fra Gamle Bybro nedover Nidelva. Sjøfarten hadde en aktuell plass i elva den gang.

 

Fra 1923, der Karl Kolberg har butikkskiltet over inngangsdøra. Dette skiltet (innfelt øverst til venstre) er fortsatt liv laga, og henger nå inne i portrommet. På motsatt side, skrå over gatekrysset der 7-Eleven har tilhold i dag*, hadde hans bror Albert, kolonialbutikk. Albert overtok det lokalet i 1904 fra Karl Kolberg, som hadde delt lokalet med "Brennevinssamlagets Udsalg og Udskjænkning". Legg også merke til at området var forsynt med hele fem flaggstenger. Flaggstangfestet på Nedre Bakklandet 1 finnes fortsatt lagret i eiendommen.

*(Innfelt bilde: Øvre Bakklandet 66, 1951. (Kilde: Adresseavisen))

 

1920-1930

Motivet er fra Bakklandet Torv, og øvre del av Nedre Bakklandet, malt 1927 av Johan Kløven (1901-1945) Maleriet er i format 55 x 70 cm

 

1930-1940 (Beklager; ingen bilder)

 

1940-1950 (Beklager; ingen bilder)

 

1950-1960

Gamle Bybro ca. 1960. Her kan man se at det var vesentlig smalere mellom portalstolpene enn det er i dag. Kjørebanen mellom portalene ble utvidet først på 60-tallet. På bildet kan man se at man kan gå mellom rekkverket og de ytterste portalstolpene. Det kan man ikke gjøre i dag. Det vil igjen si at portalene som står der per I dag, er av vesentlig nyere dato, og ikke fra bruas opprinnelse.

 

Fra først på 60-tallet: Etter Karl Kolbergs død i 1934, overtok hans kone; Johanne, som drev butikken til sin død i 1947. Deretter overtok Anna Strøm, som hadde vært husholderske og butikkdame hos Kolberg. På tidspunktet der dette bildet er tatt, bodde Anna Strøm i rommene ut mot Brubakken, vinduet over porten og fire vinduer videre mot venstre. Bak de andre tre vinduene, mot Bakklandet, holdt Gerda og Arnold Eriksen til.

 

1960-1970

Midt oppe i Brubakken, utsikt mot Gamle Bybro.

 

Fra 1973. Bak de tre vinduene mot Bakklandet bodde Dagrun og Rafael Sørli, mens hennes mor; Anna Bendikte Kjellhaug holdt til bak de tre vinduene fra over porten og mot venstre. Bak hjørnevinduet og de to til venstre og høyre, lagret eiendommens eier; Rudolf Gutvik, møbler og ting & tang fra sin avdøde mor Anna Strøm.

 

Ved enden av brua (til venstre for treet), ser man den gamle kassefabrikken

 

1970-1980 (Beklager; ingen bilder)

 

1980-1990

Aksjon for stenging av gjennomkjøring, mai 1981.

 

Aksjon for stenging av gjennomkjøring, mai 1981. Her var det også mulig å få kjøpt en matbit.

 

Aksjon for stenging av gjennomkjøring, mai 1981. Malearbeid på NB 2, var igangsatt, så noen hadde tro på fremtiden.

 

Aksjon for stenging av gjennomkjøring, mai 1981. Musikk, mat og stor stemning.

 

Aksjon for stenging av gjennomkjøring, mai 1981. Tålmodigheten er slutt!

 

Filminnspilling i 1985. Autentisk utstyr fra krigens dager. Filmen er aldri vist I Norge (!??!)

 

Snøvinter, man kan jo minnes.

 

1990-2000

Fra området ved Bakklandsskolen. På den åpne tomta stod Kvenild og Finne kaffebrenneri.

 

Gateskiltet: Det blå husnummerskiltet er en "etterlikning" av gamle dagers husnummer, og er fra 1999. Selve gateskiltet derimot, er ekte, uforfalsket og bydelens eldste gateskilt. Kanskje også byens eldste? Det hang tidligere på et lite hus av teglstein, lengre inn på Nedre Bakklandet, på hjørnet av Nedre Bakklandet og Nygata; Kvenild og Finne kaffebrenneri. (Se sirkel i innfelt bilde.) Dette lille huset begynte, i første halvdel av sekstitallet, å falle sammen av seg selv, og ble da revet. På det tidspunktet var det en guttunge på ti-tolv år som så sitt snitt til å raske med seg dette skiltet. På den tid ble det vel kalt tyveri, mens vi i dag heller vi si "at det ble tatt vare på kulturelle verdier". Det "moderne" hvite gateskiltet med "NEDRE BAKLANDET" ble på sommeren 1999 tatt ned og erstattet med dette gamle originale blå gateskiltet. Det har, i etterkant, ikke vært kritiske røster å høre fra antikvariske myndigheter over denne handlingen.

Samme år ble skiltet "Kolberggården" satt opp over porten, etter uttalelse fra en guide som fortalte en del om eiendommene i området til en gruppe turister. Uttalen var: "Det er altså denne gården vi kaller "Kolberggården"".

 

I gatedelingen Nedre Bakklandet/Nygata, før det nye "strykejernet" ble bygget.

 

2000 og videre

Tunnel-arbeidere jobber i mørket, så det skulle bare mangle at ikke spisebrakka og kontorene fikk en plass i solen.

 

Skikkelig utstyr ble brukt til parkeringstunnelen. Her forlater boreriggen området.

 

Etter grundig rivningsarbeid av en lastebilsjåfør, ble østre portal fornyet. Her heises den på plass med fyldig film- og fotodekning.

 

I Nidelva hadde vi en paralell til "hølet oppi Flå", men med den forskjell at det her ble benyttet steinmasse fra tunnelen til å fylle det igjen.

 

Trondheim er ikke verdens tørreste sted, heller ikke Bakklandet, som fikk litt ekstra vannforsyning i juli 2001.

 

Værgudene var ikke fornøyd med leveransen I 2001, så i juni 2002 kompletterte de det manglende.

 

Så, noen måneder etter, kunne Næringsmiddelkontrollen hevde å ha funnet vodka med 29 prosent alkohol i restaurant Chablis' vodka.
Restauratør Abdul Basit var i harnisk over dette, men hadde årsaken klar. Vann var det jo nok av, - i forkant av undersøkelsen.

 

Innløpet til parkeringstunnelen, før salvene ble fyrt av.

 

400 kbm masse skulle fjernes ved tunnelutløpet. Nåja, en liten bom i bergningen, det ble en null til bak tallet.